Ukens fremmedart
Argentinamaur
Publisert 13.11.2019 I Skrevet av Andrine Sleire Tistel
Argentinamauren (Linepithema humile) er kjent for å være en av verdens mest invaderende arter. Mauren har spredd seg fra Sør-Amerika til nesten alle verdensdeler. Arten tilhører underfamilien Dolichoderinae, og er små brune maur på 2-3 millimeter. Argentinamauren kan minne om små slanke utgaver av svart jordmaur.
Arten danner superkolonier og fortrenger stedegne maur, i tillegg til at den kan være en stor plage innendørs. Maurens naturlige utbredelse er i sentrale deler av Sør-Amerika. Per dags dato har den spredt seg til land i alle verdensdeler, utenom Antarktis. Mauren er tilstede i USA, Sør-Afrika, Japan, Australia, New Zealand og Sør-Europa. Måten argentinamauren har spredt seg er ved hjelp av menneskelig transport og aktivitet. Arten er svært vanlig på hoteller og rundt bebyggelse i området rundt Middelhavet, og det regnes med at arten jevnlig kommer til Norge som blindpassasjerer i forbindelse med turisme.
I Norge er det kun to funn som er kjente. I 2004 ble flere hundre argentinamaur funnet i to leiligheter i Sandnes – Rogaland. Disse maurene kom trolig med hestetransport fra Italia og Spania hvor eierne av leilighetene nylig hadde vært. Det andre funnet var i 2012 da arten ble funnet på importerte hageplanter fra Italia.
Argentinamauren lager bol under løv og steiner, eller i jorden. Den kan også etablere seg innendørs. Mauren er ofte forbundet med by-og jordbruksområder, men den er også å finne i naturområder som er lite påvirket av mennesker.
Artsdatabanken har argentinamauren fått risikovurderingen HI= høy risiko. Det er fordi arten er svært dominerende der den får fotfeste, og den forstyrrer samspillet mellom stedegne maur og andre arter, og den kan dermed medføre store økologiske konsekvenser i de områdene den får fotfeste. I tillegg til at den er dominerende, kan den også lage problemer for jordbruket, siden den beskytter bladluskolonier. Dette er noen av grunnene til at arten er regnet som en av verdens 100 verste invaderende dyrearter (Lowe et al. 2000).
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!