Ukens fremmedart
Bisam

Bisam (Ondatra zibethicus) tilhører hamsterfamilien, men er eneste art i sin slekt, som er Ondatra. Arten er en relativ stor gnager som kan bli rundt 40-65cm lang, og den sjelden mer enn 1 kg, i noen tilfeller kan den nå 1,8 kg. Det er et nordamerikansk pattedyr, som finnes naturlig i det meste av USA, Canada og Alaska.

Arten lever i elver og vann, der den spiser mest vannplanter. Bisam er en dyktig svømmer, og den beveger seg sjelden langt fra vann, og den er avhengig av områder med god produksjon av vannplanter. Den spiser også i noen tilfeller muslinger og andre smådyr.

Bisam minner i levevis på beveren, og den bygger hytter av plantedeler på grunt vann, med en åpning under og en over vannflaten. Arten er i likhet med beveren mest aktiv i skumring og på natten.

I Norge finner en hovedbestanden i Pasvik i Finnmark. Der begynte de med systematisk registrering i 1994.  Den norske bestanden ble etablert ved at arten kom over grensen fra Finland. Det er blitt registrert bisam ved flere anledninger i Tana-vassdraget, og i 2003 ble arten også registrert i Hemnes, Nordland, og nedover til Nord-Trøndelag.

I 2012 var bisam vurdert til Svært høy risiko  av den norske svartelisten I fremmedartslisten for 2018 er den nedgradert til potensielt høy risiko. Det er på grunn av et stort invasjonspotensial, men den har ingen kjent økologisk effekt. Det er ikke noe bevis på at arten kommer til å vokse ekstremt eller kommer til å utgjøre noe stor trussel eller gjøre stor skade. Bisam er utsatt for predasjon av blant annet rødrev, men og mink, ørn og hunder. Predasjon av spesielt rødrev kan være med på å begrense bestanden av bisam i Norge. Bisam kan gjøre stor nytte ved å hindre at vassdrag gror igjen, men den kan også gjøre skade på demninger og elvebredder, særlig i Vest-Europa. Arten kan jaktes på hele året, over hele landet i Norge.