https://www.statnett.no/vare-prosjekter/region-nord/skaidi-varangerbotn/

I Faktisk.no sin artikkel lages det et nummer av at kraftlinjen Skaidi – Varangerbotn ikke er søkt om konsesjon for ennå. Naturfilmkanalen har overhodet ikke hevdet at det er søkt om konsesjon for denne kraftlinjen. Vi har sagt følgende i filmen: «I 2019 vedtok Statnett å utvide sentralnettet østover i Finnmark til nærmere 4 milliarder kroner. Disse investeringene er i stor grad grunngitt med utbygging av vindkraft og vil legge til rette for en voldsom utbygging av vindkraft i øst-Finnmark»

Som fremgår av Statnetts artikkel ovenfor er linjen fra Skaidi til Varangerbotn vedtatt å bygges, slik Naturfilmkanalen har sagt, og den vil bli konsesjonssøkt. Faktisk.no sin argumentasjon i forbindelse med denne linjen er stråmannsargumentasjon hvor man argumenterer mot en påstand (at det ikke er søkt konsesjon) som man har tilegnet sin motstander uten at den er tilfelle.

Når det gjelder spørsmålet om kraftlinjene i øst-Finnmark vil legge til rette for en voldsom utbygging av vindkraft fins det ingen grunn til å tvile på det – annet enn om man absolutt ikke skulle forstå hvor avhengig vindkraftutbygging er av kraftlinjer. Kartet nedenfor, som vi har delt med Faktisk.no, viser alle vindkraftprosjektene som ligger og venter på nytt kraftnett eller er i utvikling.

Vindprosjekter i midt og øst-Finnmark. Grønt er bygde vindkraftverk, gult er meldte vindkraftverk hvor flere av dem har ligget hos NVE i mange år i påvente av nytt kraftnett (med andre ord har noen vindutbyggere gått inn og satt sitt «bumerke» på disse områdene i påvente av nytt kraftnett). De lilla prosjektene er nye vindprosjekt under utvikling i dag som nettverket i Motvind har identifisert. Der kan være adskillig flere som Motvind ikke vet om ennå.

Ovenstående kart over kraftnett og vindkraftprosjekt i forskjellig stadium i utvikling viser klart at noen ser for seg en voldsom bonanza av vindkraftutbygging i Finnmark. Det er noe Statnett også er klar over slik sitatet nedenfor fra en av deres rapporter om kraftsituasjonen i Finnmark viser (Nett i nord Plan for nettutvikling i Finnmark):

«Kraftnettet i Øst-Finnmark har mye mindre kapasitet og større sårbarhet enn nettet i Vest» … «Øst-Finnmark har blant verdens beste vindressurser. Tre vindparker er bygget ut: Kjøllefjord 39 MW, Hamnefjell 50 MW og Raggovidda 45 MW. Ytterligere 50 MW er under bygging på Raggovidda. Om et par år vil derfor området ha 184 MW vindkraft, som vil produsere i størrelsesorden 750 GWh. Utover dette har NVE hittil gitt konsesjon til 175 MW vindkraft. Statnett søkte i mars 2018 om dispensasjon fra tilknytningsplikten for denne vindkraften, begrunnet i høye kostnader i forhold til nytten»

Statnett har altså ikke ønsket å bygge denne forbindelsen på grunn av lav nytteverdi, men nå har noen «trukket i trådene» og satt fart i sakene. Forbindelsen øst til Varangerbotn er vedtatt, og skal nå søkes konsesjon om.

Naturfilmkanalen ber Faktisk.no om å revidere eller fjerne deres feilaktige og villedende fremstilling om hva Naturfilmkanalen har hevdet om utbygging av kraftnett i øst-Finnmark

Flaskehalsinntekter

Faktisk.no sier: «Ifølge disse tallene har kablene samlet bidratt med en reduksjon av nettleien på over 3,17 milliarder kroner i perioden 2006-2019»

Naturfilmkanalen har ikke gitt noen tall om flaskehalsinntekter i filmen. Det er derfor misvisende av Faktisk.no å fremstille denne saken som at der er feil i filmen når det gjelder flaskehalsinntekter.

Flaskehalsinntekter er penger staten tjener på å handle kraft på prisdifferanser med det europeiske kraftmarkedet. Inntekter på 3,17 milliarder kan høres mye ut om man ikke regner på hva det faktisk innebærer av sparte kostnader for en husholdning. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at nettoforbruket av kraft i Norge perioden 2006 – 2019 var 1667 TWh = 1 667 000 000 000 kilowattimer. Deler vi 3,17 milliarder på dette tallet får vi et gjennomsnittlig bidrag til redusert nettleie på 0,19 øre per kilowattime (KWh). Gjennomsnittsforbruket for en norsk husholdning er 20 000 KWh. Det blir altså 38 kroner redusert nettleie per år for en normal husholdning. Kraftkrevende industri betaler mindre nettleie enn husholdninger, jordbruk og tjenesteytende næring. Disse tre gruppene til sammen forbrukte 930 TWh netto i perioden. Regner vi på scenariet at hele flaskehalsinntektene bare går til dem, så sparer en husholdning 68 kroner i året.

NVE oppgir hva gjennomsnittsnettleien er per år. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/nettjenester/nettleie/nettleiestatistikk/

Her står det at omregnet til øre per KWh er nettleien i dag 61,39 øre per KWh når avgifter er inkludert. Det betyr at en gjennomsnittlig husstand betaler 12 300 kroner i året i nettleie. Sett i forhold til det mener vi at en årlig besparelse et sted mellom 38 og 68 kroner er ubetydelig.

Det er også verd å merke seg at etter som det blir bygd flere kabler, vil strømprisen i Norge justere seg nærmere det høyere utenlandske markedet. Nå kommer det snart to nye utenlandskabler – en til England og en til Tyskland. Det vil medføre at prisdifferansen blir mindre og at flaskehalsinntektene som tjenes ved å spille på prisdifferansen også kan bli betydelig mindre fremover.

Balansekraft

Faktisk.no sier: «Men det stemmer ikke at balansekraften som da leveres av vannkraftverkene er helt gratis for vindkraftverkene»

Store norske leksikon definerer balansekraft slik https://snl.no/balansekraft:

«Balansekraft, hurtig tilgjengelig effektkapasitet for å utjevne avvik som kan oppstå mellom kraftproduksjon og forbruk, se også regulerkraft. Ved forbruksendringer må denne utjevningen skje nærmest momentant så det ikke oppstår uregelmessigheter i elnettet i form av spennings- eller frekvensavvik» … «Dertil er det i de senere årene faset inn ny kraftproduksjon basert på til dels uforutsigbare energikilder, som solenergi og vindenergi. Både forbruk og produksjon vil da, i løpet av et døgn, gjennomgå store forandringer som ikke kan planlegges på forhånd. Dette skaper en uforutsigbarhet i produksjonssystemet og et behov for raskt tilgjengelig reserveeffekt. … I det norske elnettet løses dette relativt enkelt ved å utnytte de egenskapene som er innebygd i vannkraftverk. Et vannkraftverk kan raskt både redusere og øke produksjonen, og nødvendig reservekapasitet kan uten store merkostnader legges inn i kraftverkene. I andre land, hvor produksjonssystemet er dominert av varmekraft, må det iverksettes egne tiltak for å sørge for nødvendig balansekraft.»

I Norge dominerer vannkraften med mer enn 95 %. Uten denne kontinuerlige balanserende tilgjengeligheten fra vannkraften, har vindkraft liten eller ingen verdi.

Figuren viser hvordan vindkraftproduksjonen varierte gjennom året i 2018. Det ville ikke vært særlig behagelig å leve i et land hvor man bare hadde vindkraft! Når vi snakker om balansekraft mener vi verdien av at det norske vannkraftsystemet står klart til å balansere disse periodene hvor vindkraften ikke produserer.

Det er to forskjellige sider ved vannkraftens rolle i markedet. Faktisk.no snakker om hvordan kraftmarkedet fungerer ved at alle som produserer kraft må jevnlig melde inn hvor mye kraft de forventer å produsere i neste tidsintervall. Dersom de produserer mindre enn de har sagt må de betale en annen kraftprodusent, normalt et vannkraftverk, for å produsere differansen. Dersom de produserer mer kan de få lavere kraftpris. Vi snakker altså om hvordan et marked fungerer i møte med en ustabil kraftkilde. Professor Korpås beskrivelse av denne prosessen virker korrekt.

Naturfilmkanalen snakker om en systemtjeneste. Det vil si at det er et kraftsystem på plass, vannkraften med sine store vannmagasiner, som hele tiden ligger i bunnen og «står på pinne» for vindkraften til å levere en støttefunksjon ved å fylle på med kraft når det ikke blåser eller vinden plutselig løyer. Det er ikke noen selvfølge at vi har et slikt fleksibelt og pålitelig system i bunnen.

I Tyskland må balansekraften være tilgjengelig 24/7. Det koster store penger (og store klimautslipp) å kjøre kull- og gasskraftverkene på lavbluss (hotmodus) i beredskap for vindkraften. Denne balansetjenesten har derfor en høy verdi som noen må betale for i disse landene. Det er denne beredskapstjenesten som vindkraftverkene får gratis i Norge. Det er den samme tjenesten som internasjonale investorer nå har oppdaget at de får gratis av naive nordmenn. Det er en av grunnene til at de nå flokker seg til Norge for å kjøpe vindkraftverk som produserer ferdig regulert vindkraft på billigsalg til stor fortjeneste. Det er denne sammenhengen sivilingeniør i kraftforsyning, Torvald Sande, forklarer i filmen.

Subsidiefunksjonen gjelder altså det at hele produksjonssystemet ligger der i bunnen og er gratis til tjeneste 24/7. Det gjelder ikke de kilowattimene som i blant må kjøpes for å dekke et underskudd i forhåndsestimert produksjon av vindkraft.

Når det gjelder subsidieelementet siterer Faktisk.no professor Magnus Korpås ved NTNU slik:

«Det er overhodet ingen subsidier knyttet til det. Den ubalansen må de selv dekke inn gjennom sine strømavtaler og dekke inn ekstrakostnaden ved å kjøpe i regulerkraftmarkedet, sier han til Faktisk.no»

Det virker her som om professor Korpås har misforstått hva vi beskriver eller ikke har forstått hvor stor verdi det ligger i å ha et solid og pålitelig vannkraftsystem tilgjengelig 24/7 til å balansere ustabil kraftproduksjon fra vind. Hele vannkraftsystemet vårt fungerer som et «foredlingssystem» for ustabil vindkraft. Det er denne foredlingen som har en stor verdi som vindkraften får gratis.

Det burde være innlysende at dette stabile vannkraftsystemet vi har i Norge har en stor verdi i seg selv og at det representerer en verditjeneste som vindkraftselskapene og deres utenlandske eiere burde betale for på lik linje med i andre land. Denne gratistjenesten vannkraften leverer representerer en stor tapt fortjeneste til fellesskapet i Norge.

Bak denne saken om balansekraft, også når det gjelder bruken av kraftnettet, ligger det en tenkning og en måte å se på disse verdiene som er ganske naiv sett fra et økonomisk perspektiv. Tanken vi stadig møter er at siden kraftnettet ligger der og er finansiert av norske strømbrukere, så er det hele til gratis bruk for enhver som ønsker det. Men ville Telenor la Telia bruke sitt mobilnett gratis bare fordi det alt er bygd og ligger der? Det samme synet råder også med hensyn på vannkraften som ligger der i bunnen, også i stor grad finansiert av norske forbrukere gjennom kommunale og fylkeskommunale kraftselskaper. Vi har støtt på denne holdningen flere ganger i vårt arbeid med filmen «Økonomibløffen» og finner den både besynderlig og irrasjonell.

Naturfilmkanalen ber Faktisk.no om å revidere eller fjerne sin feilaktige og villedende fremstilling om hva Naturfilmkanalen har sagt om balansekraft

Faktisk.no sier at Naturfilmkanalen ikke har svart på spørsmål fra dem

Her kan det være greit å fortelle hvordan «faktasjekken» foregikk: Den 2. juni i år ble vi kontaktet av en kar fra Faktisk.no som fortalte at filmen hadde skapt stor oppmerksomhet. De hadde blitt kontaktet av flere med forespørsel om å lage en «faktasjekk» som omhandler dokumentarfilmen «Økonomibløffen». Vi mottok en liste med fire påstander som de ville sjekke:

-Den totale vindkraft-kostnaden for samfunnet er enorm og ligger mellom 60 og 100 milliarder kroner.

-NVE har holdt tilbake opplysninger til politikerne og det norske folk om hvor stort    potensialet for oppgradering av de gamle vannkraftverkene er.

-Norske husholdninger skal betale for el-sertifikatene helt frem til 2035.

-Norske kraftforbrukene betaler gjennom nettleien flere milliarder kroner pr år for at  overskuddskraften skal transporteres og selges til utlandet

Vi syntes det var hyggelig å bli «faktasjekket» og brukte mye tid på et fyldig svar på seks sider til deres spørsmål. To uker senere mottok vi en liste med nye spørsmål – runde to. Det tar tid å lage et fyldig svarskriv på et så komplisert og omfattende tema. Vi ønsket å forstå hva problemstillingene var før vi svarte. Naturfilmkanalen ba da Faktisk.no om å få tilsendt en oversikt over hva de mente var feil i dokumentaren slik at vi kunne svare på det. Det fikk vi ikke.

På søndag morgen, 21. juni, fant vi en mail hvor Faktisk.no sier de skal publisere. De tilbyr oss å komme med tilsvar innen mandag kl. 15.00 – en arbeidsdag. De lister opp en rekke problemer de mener hefter ved filmen. Dette er første gang vi får høre om hva de mener er galt med dokumentarfilmen. Vi ber om å få utsatt fristen på tilsvar for å gi et godt og tilfredsstillende svar på Faktisk.no sine påstander. Fristen ble utsatt til kl. 8.30 dagen etter.

Vedlagt i mailen fra Faktisk.no ligger to komplekse regneark. Det ene viste seg å være laget av NORWEA og er uten dokumentasjon på hva det viser, så man må gjette seg frem. Det andre er fra Statnett og viser tall for flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelsene. Disse inntektene var beregnet med en metode som gir høyere inntekter enn tall tidligere oppgitt av statsråd Freiberg i OED. Faktisk.no har senere korrigert tallet sitt.

Vi rekker ikke å analysere og forstå regnearkene. Vi rekker akkurat, innen tidsfristen, å skrive hastige svar på punktene Faktisk.no mener er feilaktig og/eller misvisende i dokumentaren «Økonomibløffen». I tilsvaret svarer vi på de fleste spørsmålene fra den andre spørsmålsrunden. Vi ønsker også å svare på de få gjenværende spørsmålene som ikke er direkte omhandlet i punktene som Faktisk.no ønsker å publisere, men det er ikke tid til å få gjort det.

Vi blir svært overrasket når vi leser Faktisk.no sin lange artikkel på nett. Den kan på ingen måte karakteriseres som en «faktasjekk» men er et angrep på Naturfilmkanalens dokumentarfilm (Økonomibløffen). Artikkelen har den tabloide overskriften «Viral vindkraftvideo er full av feil».

Hovedkonklusjonen i filmen er at kostnader fra nettutbygging, elsertifikater og økt strømpris vil medføre at vindkraftutbyggingen koster norske strømkunder mellom 60 og 100 milliarder over en tidsperiode på 20 år. Disse tallene, som var filmens viktigste poeng, har ikke Faktisk.no uttalt seg om. De har heller ikke i sin egen tolkning tatt hensyn til den informasjonen vi gir i vårt tilsvar.

De beregninger vi har gjort av kostnader for strømforbrukerne, er på makronivå med brede utfallsrom. Det er en nødvendighet fordi man må basere seg på fremskrivninger 15 år frem i tid og fordi eksisterende tallmateriale på beregninger av totalkostnadene er begrenset. Dersom Faktisk.no skal bevise at vi tar feil må de bevise at kostnadene faller utenfor disse utfallsrommene. Faktisk.no har ikke etterprøvd disse beregningene og bevist at vårt tall for minimumskostnader er under 60 milliarder.

Vi konkluderer med at det meste av Faktisk.no sin egenproduserte tekst er tendensiøs journalistikk full av misforståelser, feil og villedende informasjon, publisert under en klikkfremmende tittel som indikerer en sikkerhet som på ingen måte matcher innholdet. Vi sitter tilbake med en følelse av uhygge over at en norsk institusjon som har fått som mandat og formål å være vokter og målestokk for fakta og sannhet i media kan opptre på denne måten, og med slik mangelfull metodikk.

Om Faktisk.no sin bruk av kilder og metode

En av organisasjonene Faktisk.no støtter seg på er vindkraftens interesseorganisasjon NORWEA. Det er en organisasjon som skal fremme vindkraftutbygging i Norge og det er et habilitetsproblem for Faktisk.no om de skulle bruke denne organisasjonen som sannhetsvitne i sin sak.

Statnett har investert kraftig i utbygging av kraftnett for fremføring av overskuddskraft som skal eksporteres til utlandet. Denne kraften vil i hovedsak komme fra vindkraft. Med den store motstanden som nå har oppstått, ligger det an til å bli bygd mye mindre vindkraft enn mange tidligere har sett for seg. Det er derfor grunn til å spørre om ikke Statnett har foretatt en stor overinvestering i nytt kraftnett som det ikke blir bruk for. Dersom svaret på dette spørsmålet er ja, er det en alvorlig sak som vil være politisk sensitiv. Faktisk.no burde ha søkt andre kilder og ha gått til uavhengige forskere også og spurt om hvilke faktorer som har uløst disse store investeringene i kraftnett.

For å gjøre en god journalistisk jobb er det en stor fordel å ha god innsikt i vindkraft til å vurdere disse spørsmålene. Vår egen erfaring er at det kreves en god del innsikt og kunnskap for å kunne vurdere den ene påstanden opp mot den andre i møtet med disse problemstillingene.

God journalistikk krever at man som et minimum stiller kontrollspørsmål hos uavhengige kilder.

Konklusjon, viktige innsikter og spørsmål

Vi mener at Faktisk.no sine journalister har utført et slett journalistisk arbeid i denne saken.

Vi ser en klar trend i Faktisk.no sin argumentasjon i retning av å bagatellisere og snakke ned og bort alle de økonomiske problemområdene Naturfilmkanalen tar opp. Det er derfor nødvendig å stille spørsmål ved deres metode og evne til kildekritikk i denne artikkelen.

Tanken om at en gruppe journalister med høy integritet skal kunne utføre en oppgave for å redusere mengden feilinformasjon i samfunnet, kan se god ut på papiret. Dessverre viser historien at når en liten gruppe mennesker får stor frihet og makt til å utøve kontroll, uten å selv å bli kontrollert, så går det altfor ofte galt. Det oppstår en slags fartsblindhet. Denne virkningen blir ikke mindre når man samtidig må jobbe under stort tidspress. Vår erfaring med Faktisk.no tyder på at det er på tide for styret og eierne å se på hvordan institusjonen fungerer.

Vår konklusjon om Faktisk.no støttes også av denne forskerens kronikk i Aftenposten nylig: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1nmvWQ/hva-skal-vi-med-faktiskno-kjersti-thorbjoernsrud

Vi sitter tilbake med en rekke spørsmål i denne saken:

• Dersom Faktisk.no sitt motiv for å lage denne artikkelen var å få frem fakta har de mislykkes. Hvordan kunne de feile så grovt?
• Har Faktisk.no blitt et rettersted hvor personer som våger å utfordre makthaverne i samfunnet ved å presentere nye perspektiver på konfliktfylte saker som makthaverne ikke liker, skal henges ut og deres vurderinger feilerklæres?
• Faktisk.no har fått bredt mandat av sine eiere til å være sannhetens voktere. Med det følger et stort ansvar for å være ryddige, redelige og etiske. Hvorfor oppleves da en «faktasjekk» av Faktisk.no som et angrep fra en blodtørstig tabloidavis?

Forslag til videre oppfølging av spørsmålet om hva de egentlige kostnadene for vindkraften er og blir

Vi har tatt for oss bare en del av kostnadsbildet i denne saken og beregnet et utfallsrom for det. Vi foreslår at en av våre forbrukerorganisasjoner tar fatt i denne saken og foretar en studie hvor en gruppe tallknusere fra et uavhengig forskningsmiljø beregner totalkostnadene. Disse må få i oppdrag å se på alle sider ved hvilke kostnader som utløses av vindkraften både for forbrukerne og for samfunnet, både direkte, indirekte og eksterne – og selvfølgelig også inntekter. Man må også vurdere de reelle kostnadene fra åpne og skjulte støtteordninger til vindkraften.

Vi mener at samfunnet fortjener en åpen debatt om hva de totale reelle kostnadene fra vindkraften egentlig er. Det er derfor viktig at presse og andre media bidrar til å holde fokuset på dette spørsmålet slik at ikke debatten spores av eller stilner.

Naturfilmkanalen fremsetter følgende krav til Faktisk.no:

• Faktisk.no må oppdatere sin artikkel ifølge de endringer vi har anvist ovenfor
• I lys av den oversikten vi har gitt ovenfor er tittelen på denne artikkelen både feil og misvisende. Vi mener at Faktisk.no ikke har påvist feil i Naturfilmkanalens film Økonomibløffen. Faktisk.no må derfor endre den tendensiøse og sensasjonspregede overskriften på denne artikkelen.
• Vi forventer en offentlig unnskyldning fra de i Faktisk.no som står bak denne feilaktige saken
• Vi forventer at styret og ledelsen i Faktisk.no i lys av våre kommentarer i dette skrivet vurderer om institusjonen i denne saken har levd opp til sitt formål.
  1. Har Faktisk.no sine uttalelser i denne saken bidratt til å få frem fakta og opplyse befolkningen?
  2. Var det riktig av Faktisk.no å presse oss til å svare med så kort tidsfrist? Hva ønsket Faktisk.no å oppnå med det?

Vedlegg 1

Faktorer som vil drive vårt kostnadsestimat oppover, men som ikke er tatt med i beregningene fordi det var vanskelig for oss å beregne, eller av andre grunner, inkluderer:

• Vindkraftverkene betaler bare en minimal innmatingsavgift på 1,2 øre per KWh for både nytt sentralnett og bruk av det eksisterende forbrukerfinansierte nettet – de burde betale mye mer for bruk av det eksisterende nettet som norske strømbrukere har finansiert. Dette ville ha redusert nettleien for norske strømkunder og utgjør i realiteten et tap for norske strømkunder. Dette tapet er ikke tatt med. Vindbransjen får altså bruke vårt forbrukerfinansierte nett til å transportere strøm, som vi ikke har bruk for, til utlandet. Det var ikke del av intensjonen bak bygging og finansieringen av det norske kraftnettet at det skulle kunne brukes slik av privatøkonomiske interesser. Vindbransjen er gratispassasjerer. Dersom vindkraftverkene skulle betalt en nettleie på for eksempel 5 øre per KWh for de 14 TWh de forventes å prousere under elsertifikatordningen ville det medført en inntekt på 14 millarder over 20 år. Disse inntektene ville ha bidratt til å redusere den høye nettleien for alminnelige norske strømkunder.
• Vi har ikke tatt med nettkostnader og investeringer for frekvensstabilisering av ustabiliteten i nettets frekvens som de store mengdene variabel vindkraft vi nå skal produsere fremover vil forårsake.

Dette er ikke en fullstendig liste over kostnader vindkraften medfører og som ikke er blitt beregnet og fremlagt for folket.

I tillegg kommer en rekke eksterne og indirekte kostnader som næring og private blir påført av vindkraften. Disse er heller ikke regnet inn

• Verditapet for norske innbyggere av den naturen som forbrukes
• Redusert eiendomsverdi for naboer til vindkraftverkene. Vi har sett eksempler på prisfall på minst 45 % for boliger nær vindkraftverkene.
• Tapte inntekter som resultat av svekket reiseliv grunnet vindkraftverkene visuelle og naturødeleggende påvirkning
• Vannkraftverkenes kostnader for å oppgradere turbiner og utstyr for å håndtere og takle den økte variasjonen i effekt som vindkraftverkene medfører

Vårt kostnadsestimat må derfor betraktes som konservativt. Vi mener at det er rimelig å sette et utfallsrom for kostnadene på 60 til 100 milliarder for norske strømkunder. Det reelle tallet vil være svært vanskelig å beregne og kan til og med være enda høyere enn 100 milliarder.

Forfattet av:

Sveinulf Vågene, fagansvarlig for vindkraftøkonomi i filmen

Magne Helge Sleire