Det grønne skiftet kan sammen med 8 milliarder mennesker bli den største tragedien for klodens naturmangfold
Magne Helge Sleire
Oppdatert 19. november.
Utfordringene står i kø for alle skapninger som lever på den vakre blå planeten Jorden, og klimasaken har ikke gjort fremtiden lettere for hverken mennesker eller naturmangfoldet.
Klimaendringene blir lagt frem i media og fra mange forskere som om det er ett være eller ikke være for oss mennesker og naturmangfoldet på kloden. Kommer utslippene ned på et akseptabelt nivå, redder vi den vakre planeten, Jorden.
Men er det så enkelt?
Rapporter fra det internasjonale Naturpanelet i FN, viser til at menneskelig aktivitet har endret naturen over hele kloden, og over en million arter er nå utrydningstruet.
I desember starter derfor FN sitt naturmangfoldsmøte i Montreal i Canada. Her skal delegater fra nesten 200 land prøve å bli enige om hvordan klodens naturmangfold kan reddes.
Vern av natur og biologisk mangfold vil stå helt sentralt på Naturtoppmøte i Montreal og Naturpanelet mener at 30 prosent av både hav og landområder på kloden må vernes.
Men hvordan kan vi klare dette?
Vern av urørte biotoper blir svært viktig i følge FN sitt naturpanel
8 milliarder mennesker
Den største utfordringen som kloden står overfor er trolig overbefolkning. Menneskene vil ikke bare ødelegge for veldig mange arter med sin utrolige populasjonsvekst, men til slutt også for seg selv.
Den siste flommen i Pakistan er et eksempel på hva fremtiden for millioner av mennesker vil bringe. Det er få som snakker om at Pakistan har økt sin befolkning med over 94 millioner mennesker bare siden årtusenskiftet. 94 millioner flere mennesker i tillegg til dem 142 millionene som var der før år 2000.
De aller fleste av menneskene i Pakistan bor i lavlandet langs den over 3000 km lange elven Indus og dens tilstøtende elver. Indus er den 21. største elven i verden med et nedbørsfelt på nesten 1,2 millioner km2 som er like stort som 3 ganger Norges areal.
Her vil det ifølge FN sine estimater bo 367 millioner mennesker i 2050. Hundre år tidligere, i 1950 bodde det 37 millioner mennesker i Pakistan.
De menneskelige tragediene som ligger fremfor oss bare i Pakistan, kan vi bare ane, og naturødeleggelsene med. Dette har lite med klimaendringer å gjøre. Flommene i dette området er et kjent fenomen og vil også komme i fremtiden som de alltid har gjort.
På grunn av befolkningsvekst øker antall mennesker som blir rammet av flom
Det grønne skiftet
Det grønne skiftet er et ordtak som har fått fart på klimapolitikken over store deler av verden. Men hvordan vil det grønne skiftet, som i hovedsak er overgang til ny fornybar energi belaste det som er igjen av natur på kloden?
En storstilt utbygging av vindkraft, store områder med solpaneler og solfangere, og utbygging av de gjenværende friflytende elvene i verden vil ha en enorm negativ effekt på naturmangfoldet.
Professor Philip Fearnside, Universitetet i Manaus
Foto: Magne Sleire
Ifølge professor Philip Fearnside, Department of Environmental Dynamics at the National Institute for Research in Amazonia (INPA) in Manaus er to tredeler av elvene i brasiliansk Amasonas planlagt utbygget. Her vil de negative konsekvensene for enkeltarter og det biologiske mangfoldet være katastrofal. I tillegg vil utslippet av metan fra reservoarene være enorme.
I Norge er debatten om å avverne flere av de vernede vassdragene våre i full gang, og unge venstreleder Ane Breivik har gått i bresjen for å ta bort viktig vassdragsvern i Norge. Det ønsker et parti som har hatt naturvern som en av sine kampsaker.
Nå går Unge Venstre i en helt motsatt retning enn FN sitt naturpanel. FN ønsker ikke bare å ta vare på det vernet vi har, men i tillegg øke dette opp til 30% vern av viktige habitater både på land og hav.
Om politikere ikke følger FN sitt mål for vern av natur, vil det grønne skifte bli en katastrofe og ikke en redning for vår klode slik som mange forskere og politikere forteller oss.
Det er svært få forskere og politikere som tar til orde for å diskutere de to store problemene som vil komme om bare få år. En katastrofe av vann og matmangel på grunn av en enorm befolkningsvekst og svært store naturødeleggelser i kjølvannet av det grønne skiftet.
Tar vi ikke dette på alvor, hjelper det svært lite å få bukt med de høye Co2 nivåene i atmosfæren.
