Naturserien «Oppsynsmannen» ble vist i NRK for en tid tilbake. Filmen «Skal hilse fra naturen» går nå på kino. Disse to filmproduksjonene er politisk korrekte, får gehør hos finansinstitusjoner og visningsmediene, og går rett inn i hjertene til folk. Men selv om filmene tar opp viktige tema om naturtap i Norge og er gode produksjoner, er det noe viktig som er utelatt.

Bård Tufte Johansen

Magne Helge Sleire

Mange arter har oppgang i Norge

NRKs serie «Oppsynsmannen» ved Bård Tufte Johansen og naturfilmprodusent Asgeir Helgestads film «Skal hilsen fra naturen» forteller ikke at det også har skjedd mange positive endringer i norsk natur de siste tiårene. Hvorfor fortelles ikke hele sannheten når man skal hilse fra naturen?

På Svalbard har både isbjørn, hvalross og mange fuglearter hatt oppgang.

På fastlandet har mange dyr og fuglearter også hatt en positiv utvikling. Oter, bever, hjort og flere av de store rovdyrene er eksempler på pattedyr som har økt stort i antall de siste 50 årene. Fuglearter som grågås, sangsvane, havørn og trane er eksempler på det samme.

I havet har hvalbestandene og makrellstørje også hatt en positiv utvikling de siste årene. Og laksen er kommet tilbake til samtlige elver som tidligere hadde problemer med sur nedbør – uavhengig om disse elvene er blitt kalket eller ikke.

Store deler av Vestlandet er blitt skogkledd igjen, også områder der det tidligere knapt var et tre. Storfugl og andre fuglearter hekker nå i områder der de var helt fraværende fra for hundre år siden.

Hvorfor fortelles ikke disse positive historiene?

Asgeir Helgestad

Forskere, naturvernere og penger

Forskere, naturforvaltere, miljøorganisasjoner og naturfilmprodusenter forteller ofte negative historier for å opprettholde sin aktivitet. Hvert år bevilges det hundrevis av millioner offentlige kroner til slike formål.

Når Stortinget, regjeringen, og statlige institusjoner som Forskningsrådet og NORAD tildeler penger til ulike naturformål, er bakteppet ofte: «KRISE I NATUREN».

De fem største miljøorganisasjonene i Norge hadde i 2023 en samlet omsetning på 758 millioner kroner. Flere av organisasjonene er blitt helt avhengig av statlige midler for å opprettholde sin virksomhet. Det må ofte krisemaksimering til for å kunne hente ut penger både fra det offentlige og fra private givere.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norwegian Research Centre (NORCE) er organisasjoner som på mange områder lever på «krisen» i naturen. De er også helt avhengig av å krisemaksimere for å opprettholde virksomheten til sine mange ansatte.

Det er selvsagt viktig med forskning, men nå mener jeg at forskerne «tukler» mer enn nødvendig med naturen og enkeltarters tilstand. Dette gjøres ofte i forskernes iver etter å undersøke uviktige og uvesentlige problemstillinger – og for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå. Det skrives hundrevis av rapporter; mange av disse blir hverken lest eller brukt.

I svært mange elver bruker forskere strøm for å telle fiskeyngel, år ett år. Det er et unødvendig stort omfang av slike undersøkelser. De aller fleste av disse fiskene burde få slippe å få 1400 volt i kroppen. La naturen rett og slett få være i fred – i alle fall i mye større grad enn vi gjør i dag.

I følge Artsdatabanken har oteren hatt en markant økning siden 2000 tallet, og utbredelses arealet har økt gjennom hele undersøkelses perioden fra 1987 til 2020

Vern og av-verning

Vern av natur er viktig, men det er holdningene til naturen vår som er avgjørende for at vi skal kunne ta vare på Norges storslåtte naturarv. Vi kan aldri kjøpe oss til et godt naturvern.

For noen uker siden var statsminister Jonas Gahr Støre på Svanøya i Vestland fylke. Her var han for å dele ut 15 millioner kroner til noen få grunneiere for at de skal ta vare på deler av skogen sin. Å ta vare på skogen er skogeiernes egen interesse – og de burde faktisk anse det som sin plikt og sitt ansvar, uten noen betaling fra staten.

Det viser seg dessverre at vern heller ikke er noe absolutt. Astrid Hoem, tidligere leder i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), ønsker å avverne flere vassdrag slik at Norge kan øke vannkraftproduksjonen i «det grønne skiftes» navn.

Vi ser en økende tendens til at når noen trenger vannkraft, mineraler eller arealer i vernede områdene, da er det bare å avverne. Med en slik holdning og praksis blir vernet som Norge har, svært lite verdt.

Generalsekretær i WWF, Caroline Andaur innkasserte 257 millioner kroner i driftsinntekter i 2023

Avgjørende å ha gode holdninger

Hva gjør det med oss mennesker, og spesielt de unge, når de positive historiene om naturen ikke blir fortalt og derfor aldri når frem til det norske folk? Det skapes unødvendig bekymring for fremtiden, og man risikerer at de til syvende og sist blir likegyldige. Hvorfor skal de unge engasjere seg om de aldri får opplysninger om at det nytter? Vi kan dermed miste et viktig engasjement for naturvern.

Og hva gjør det med oss når vi forlanger betaling for å ta vare på naturarven vår?

Den massivt negative informasjonen fra forskere og miljøorganisasjoner (annonser, dokumentarfilmer, artikler) skaper et stort press på politikerne til å bevilge enda mer penger til unødvendig naturforskning.

Det er viktig med kritiske nauturdokumentarer og gode artikler som omhandler naturtap – og det er viktig med god forskning som setter et kritisk søkelys på de problemene naturen står overfor. Men det kan bli uheldig når innholdet blir en konsekvent negativ-ladet symbiose mellom naturfilmbransjen, miljøorganisasjoner, mediene og forskerne.

Jeg tror vi er på feil spor både med informasjonen om tilstanden til vår natur og til pengebruken for å undersøke og bevare den. De gode historiene fra Norge der naturen har en positiv utvikling, må frem i lyset. Men da kan det riktignok bli mindre å gjøre i fremtiden for enkelte av forskerne hos NINA og NORCE, og likedan for noen av Norges miljøvernorganisasjoner.

FOFO:

Bård Tufte Johansen, Asgeir Helgestad: Screenshot NRK

Caroline Andaur: WWF

.