Fremmedartslistet laksefisk

Pukkellaksen står på Fremmedartslista til Artsdatabanken i kategorien «høy risiko», vurdert for Fastlands-Norge med havområder.»

Pukkellaks er en stillehavslaks, som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet. På 1960-tallet begynte pukkellaks å spre seg til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland. I dag er pukkellaks mest utbredt i Finnmark, nær grensa til Russland. Der er det også registrert gyting i noen elver.

Store fangster

Fangster av pukkellaks skjer hvert år i Norge, mest i Finnmark nær grensa til Russland, men også enkeltindivid over hele landet, helt ned til Sørlandet. På 1960-tallet var det store fangster langs norskekysten, men etterhvert ble det færre av dem. I 2017 meldes det om store forekomster av pukkellaks.

Høy overlevelse

Hvorfor vi ser en slik økning i år vet ikke forskerne, men kanskje har det vært spesielt gode forhold for pukkellaks i sjøen det siste året og dermed høy overlevelse.

I tillegg har pukkellaksen en helt spesiell to-årig livssyklus. Både hanner og hunner dør kort tid etter høstens gyting. Etter klekking påfølgende vår vandrer yngelen raskt ut i havet. Der tilbringer den det neste året med å beite på krepsdyr og fisk. Og i løpet av sin andre sommer returnerer den til ferskvann for å gyte og fullføre syklusen. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår, og er reproduktivt atskilt fra fisk som gyter i partallsår. Bestandene på Kola er kjent for å gyte i oddetallsår, som i 2017.

Risikoart

Pukkellaksen er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien «høy risiko». Ungene går ut i sjøen kort tid etter klekking om våren, så de forventes ikke å konkurrere med laks og ørret om mat i elva. Det kan imidlertid oppstå negative effekter av at de gyter i de samme områdene. Ofte er det vanskelig å spå effekter av fremmede arter, og det kan oppstå flere uventende negative effekter.

Kilde: NINA