Brunborg påpeker at det ville vært mer adskillig mer samfunnsøkonomisk fornuftig å utvikle deler av dette til hytteområder. Den gevinsten ville vært mer enn nok til å finansiere en kraftfremføring uten slike master. Slik det er nå, vil ingen ønske å bygge hytte i nærheten av mastene. Monstermastene medførte med andre ord ikke bare en forringing av miljøet, men resulterte i et enormt økonomisk tap for lokalsamfunnet.

Vindkraft

Svein Roar Brunborg mener at Norge er i ferd med å gjøre enda mer alvorlige feilvurderinger når det gjelder utbygging av vindkraft.

«Vindkraften som nå bygges er ikke nødvendig for sikker og tilstrekkelig strøm for det norske samfunnet… Norges avtale med EU om å øke produksjonen av fornybar energi er resultat av et rent økonomisk fordelingsspørsmål… Norges andel av EUs mål er satt høyt fordi vi er et velstående land med en høy brutto nasjonalprodukt. At vi har mye verdifull natur, ble ikke tillagt vekt.»

Og «monstermastene» i Hardanger? Ironisk nok brukes disse i dag i hovedsak til å transportere kraft ut fra Vestlandet, og ikke inn til Bergen slik begrunnelsen var!

Forfatteren klandrer ikke Statnett for beslutningen. Brunborg mener: «Feilen ligger i et manglende forvaltningsmessig helhetssyn og manglende tidsmessig fremdrift og gjennomføring av alternative tiltak i norsk kraftforsyning totalt sett.»

Kullkraft som alternativ til vannkraft?

Noen av det som gjør boken spesielt interessant og leservennlig er historiene om det som har skjedd bak kulissene. Som en kuriositet forteller Brunborg at «en liten gruppe av oss ble sendt på studietur til England for å studere kullkraft. Kunne kullkraft sikre produksjon av nok strøm slik at vannkraften kunne spares og naturmiljøet vernes?»

Statnett og NVE har varslet at «Det grønne skiftet» forutsetter en så omfattende utbygging av norsk infrastruktur at prislappen er anslått til 140 milliarder kroner. Og hvem skal betale? Du og meg som strømkunde – og du og meg som skatteyter.

Fordelene og fortjenesten vil derimot bli innkassert av store energiselskap, til dels eid av utenlandske interesser. Vi ser med andre ord et system der kostnadene «sosialiseres» mens profitten privatiseres!

ENØK-tiltak og ny teknologi

Hva er alternativet til utbyggingen? Ganske enkelt en satsing på tiltak hos forbrukerne. En effektivisering hos forbruker, kombinert med en optimalisering av det eksisterende strømnettet og vannkraftanlegg, vil kunne gi en større gevinst enn nåværende pluss planlagte vindkraftanlegg.

Dette er en sannhet som burde resultert i store avisoverskrifter – og en umiddelbar kansellering av all norsk vindkraftutbygging!

Interessant nok skjer denne effektiviseringen hos forbrukerne i et imponerende tempo. Norge har verdensrekord i andel el-biler og hybridbiler som er solgt. De lades gjerne ved hjelp av private solcellepaneler. Vi står overfor en revolusjon i batteriteknologi, som på sikt vil kunne lagre energi langt mer effektivt enn vannkraftmagasiner gjør.

Norges naturskatter raseres

På samme måte som verdien av norsk høyfjellsnatur ble ignorert da «monstermastene» ble presset på Hardanger, ignorerer man i dag den enorme raseringen av norsk fjell- og kystnatur som skjer i «Det grønne skiftets» navn.

Turisme blir en stadig viktigere inntektskilde for norske lokalsamfunn og for Norge som helhet. Inntektene fra turismen vil fortsette å øke lenge etter den siste dråpen med olje er eksportert fra Nordsjøen. Derfor virker det ufattelig korttenkt at naturverdiene våre som skal sikre fremtidig turisme nå raseres.

Reisende kommer ikke til Norge for å se gigantiske vindkraftanlegg eller «monstermaster». Nei, turistene reiser hit fra alle verdenshjørner for å oppleve våre unike naturskatter. Disse naturskattene er vår fellesarv – og det er en ufattelig tragedie at de i dag kastes på søppeldyngen.

Foreslår nye løsninger

I bunn og grunn hevder Brunborg at norske strømkunder er blitt ført bak lyset, at man frarøves gevinsten av infrastrukturen man har betalt for å bygge opp, og at kraftselskapene har urimelig sterke sugerør inn i lommebokene til strømkundene. Brunborg ser for seg et helt annet system, noe som forutsetter at kundene organiserer seg. Selv er jeg usikker på om akkurat det virkelig lar seg gjøre.

Hva er løsningen? Forfatteren lister flere tiltak som vil skape en mer rettferdig situasjon. Strømkundene må få tilbake retten til å kjøpe strøm fra lokalt nett. Strømkablene øker verdien av norsk strøm; norske strømkunder må nyte godt av denne verdien.

En vesentlig del av boken er viet emner som samfunnsøkonomi, eierskap av de lokale og det nasjonale nettverk, og det forfatteren kaller «vannkraftens grunnrente» og «grunnrentefondet». Brunborg ser på nøkkelspørsmål som:

• Hva bestemmer strømprisen?
• Hvorfor koster «nettleie» omtrent like mye som selve strømmen?
• Hvordan subsidieres egentlig Norges storstilte vindkraftutbyggingen?

Erfaring og innsikt

Svein Roar Brunborg er både sivilingeniør og siviløkonom. I 25 år jobbet han med norsk energiforvaltning og utførte oppdrag for bl.a. NVE, Oljedirektoratet, Miljøvern­departementet, Olje- og energidepartementet. Dette gir ham en unik forståelse av detaljene i norsk energipolitikk, og hvordan denne har utviklet seg de siste årene. Bakerst i boken gir Brunborg et lengre sammendrag av hva han har jobbet med, og hvordan han er kommet til sine konklusjoner. På en glimrende måte utfyller dette den faglige delen av boken.

Boken kan kjøpes her:  http://giutbok.no/energipolitikken/